Hopp til innholdet
Vika videregående skole IKT og KI i undervisningen

Engasjerende leser i Word og OneNote Del 1 av 1

Engasjerende lesing i timen

Lesestøtte med Engasjerende leser i OneNote, Word og Teams, og noen enkle grep for felles lesing som gjør at elevene holder ut med teksten.

Programmer
OneNote, Word, Teams, Sikt KI
Sist oppdatert
Bygger på
Basert på TTT-opplegg av Maria og Sissel.
Etterpå kan du
  • slå på Engasjerende leser i OneNote, Word og Teams, og vite hvilke innstillinger som hjelper hvilke elever
  • dele en fagtekst opp i korte avsnitt med miniquiz, slik at elevene får mestring underveis
  • velge ett grep for felles lesing som passer faget og klassen din

Ramme

Hvorfor dette angår undervisningen din

Vi har snakket mye om lesing det siste året, og de fleste av oss kjenner igjen det samme bildet.

Elevene sliter med å holde ut med en tekst, konsentrasjonen glipper etter en side eller to, og det er sjelden tid nok til å lese ordentlig på skolen. Bak dette ligger også et spørsmål elevene sjelden sier høyt, men som vi merker godt: hvorfor gidde? Ikke alt vi leser er gøy, og det trenger det heller ikke være. Men eleven må kunne se hvorfor teksten betyr noe, både for faget og for det å gå studiespesialisering. Uten den relevansen blir lesingen noe som skal overstås, og da blir utbyttet deretter.

Denne delen handler om to ting. Den første er Engasjerende leser, et verktøy som allerede ligger i OneNote, Word og Teams, og som gir lesestøtte til elever som trenger det, uten at de må be om det. Den andre er noen grep for felles lesing som ikke er knyttet til ett fag. Det er metodikken bak som er viktigst, ikke verktøyet. Verktøyet gjør det bare litt lettere for flere å være med.

Målet er at eleven kjenner at forståelsen og utholdenheten blir bedre, og at det viser seg når vi diskuterer teksten etterpå.

Info

Det du trenger å vite

Engasjerende leser

Engasjerende leser åpner teksten i et eget, rolig vindu der eleven selv kan bestemme hvordan teksten skal se ut og høres ut. Du finner den i fanen Visning i både OneNote og Word. I Teams kan du åpne den fra en melding: hold over meldingen, trykk på de tre prikkene og velg Engasjerende leser. OneNote har flest innstillinger, så det er der vi anbefaler å starte.

Fanen Visning i OneNote med knappen Engasjerende leser.

InnstillingHva den gjørHvem den hjelper mest
Les høytLeser teksten høyt og markerer ordet som leses. Fart og stemme kan endresElever med lesevansker eller dysleksi, og alle som lærer et nytt språk
LinjefokusViser én, tre eller fem linjer om gangen og demper resten av tekstenElever som mister tråden i lange avsnitt
Tekststørrelse, avstand og fargeGir større tekst, mer luft og en annen bakgrunnElever som blir slitne av tett tekst
StavelserDeler ordene opp i stavelserElever som møter mange nye fagord
OrdklasserFarger substantiv, verb, adjektiv og adverbGrammatikkarbeid, særlig i språkfag
Bildeordbok og oversettelseViser et bilde av et ord, eller oversetter ord og hele tekstenFlerspråklige elever og språkfag

Ikke alle innstillingene finnes på alle språk og i alle versjoner. Stavelser og ordklasser er det lurt å teste på din egen tekst før timen, så du ikke oppdager det sammen med klassen.

Det vi liker best med verktøyet, er at det ikke er et særopplegg. Når du viser det til hele klassen, kan eleven som trenger det, bruke det uten å skille seg ut. Mange elever som ikke har noen diagnose, oppdager også at de leser bedre med linjefokus eller med teksten lest høyt i ørene.

Grep for felles lesing

Grepene under har vi samlet fra hverandre. Felles for dem er at eleven får en grunn til å lese nøye akkurat nå, og at mestringen kommer underveis og ikke først når hele teksten er lest.

Korte avsnitt med miniquiz. Del teksten opp i små biter, og avslutt hver bit med to eller tre spørsmål. Eleven får kjenne at hen har forstått noe allerede etter første avsnitt, og du ser tidlig hvem som har falt av. Dette er også et godt svar på utfordringen med utholdenhet, fordi en lang tekst blir til flere korte.

Rolleinndeling ved høytlesing. Gi elevene hver sin rolle når dere leser høyt, for eksempel en som leser, en som stopper ved ord som må forklares, og en som oppsummerer avsnittet med egne ord. Da har alle en grunn til å følge med, også når det ikke er deres tur til å lese.

Rebuslek. Les et visst antall sider høyt i timen. Lappene rundt i rommet har spørsmål til teksten, og gruppene skal finne riktig svar. Det er antall riktige svar som teller, ikke hvem som blir raskest ferdig. Det er et viktig valg, fordi fart premierer dem som allerede leser godt, mens riktige svar premierer dem som leser nøye.

Hjørnelek med begreper. Alle begrepene ligger samlet i midten av rommet, og hver gruppe har en temabunke. Gruppene skal finne begrepene som hører til sitt tema. Poenget er at begrepene ligner litt på hverandre. Er de helt ulike, blir det bare sortering, og ingen trenger å tenke.

Begreper som konkurranse i felleslesing. [INNHOLD KOMMER: eksempel på hvordan begreper kan gjøres til konkurranse i felleslesing]

Flere av grepene er analoge med vilje. Vi har pekt på at det er for lite variasjon mellom det digitale og det analoge, og lapper på bordet eller begreper midt i rommet er en god pause fra skjermen. Noen av oss bruker også en liten belønning, gjerne snacks. Det er likevel ikke belønningen som gjør jobben over tid, men at eleven kjenner at det går bedre, og at hen har mer å bidra med i diskusjonen.

To måter å gi den samme leseoppgaven. Hvilken gir eleven best sjanse til å holde ut?

Versjon A

Les kapittel 4 til neste gang. Vi har prøve på fredag.

Versjon B

Vi leser side 52 til 54 sammen nå. Etter hver side svarer gruppa på to spørsmål på lappen. Vi teller riktige svar, ikke hvem som blir først ferdig.

A er kort og tydelig, men lesingen skjer hjemme, alene, og uten at eleven merker om hen har forstått noe før prøven.

B tar mer tid i timen, men eleven får mestring underveis og en grunn til å lese nøye.

Begrunnelse

B deler teksten opp, slik at utholdenheten ikke blir et hinder i seg selv. Spørsmålene etter hver side gjør at eleven merker forståelsen mens hen leser, og at du ser hvem som har falt av før det er for sent.

A er ikke feil, og det er heller ikke alltid tid til B. Men når vi vet at mange elever sliter med å holde ut, er det i timen vi kan gjøre noe med det.

Du lager en hjørnelek i samfunnsfag. Gruppene har temaene Demokrati, Økonomi og Kultur.

Hvilke begreper gjør leken best?

Ikke riktig. Hvert begrep passer så tydelig til ett tema at gruppene bare sorterer. Ingen trenger å tenke over hva begrepet egentlig betyr.

Riktig svar. Begrepene kan ved første øyekast passe flere steder. Gruppene må diskutere hva begrepet betyr før de bestemmer seg, og det er der læringen skjer.

Ikke riktig. Da blir leken en øvelse i å kjenne igjen ord fra boka. Det er bedre å bruke selve begrepene og la gruppene forklare dem.

Utføring

Gjør det, helst med ditt eget materiale

Ta en fagtekst du skal bruke de neste ukene. Den bør være noe du har skrevet selv eller har lov til å dele, og den skal ikke inneholde noe om elever.

1. Gjør teksten klar i OneNote

  1. Lim inn teksten på en side i Innholdsbiblioteket i klassenotatblokka.
  2. Del den opp i korte avsnitt med en mellomtittel over hvert. Mellomtitlene gjør det lettere å finne fram, både for eleven og for Engasjerende leser.
  3. Åpne fanen Visning og trykk Engasjerende leser.
  4. Prøv Les høyt, linjefokus og stavelser på teksten din. Legg merke til ord som blir lest feil, eller fagord som blir delt opp rart.
Før du går videre

2. Lag miniquiz til avsnittene

Her kan Sikt KI gjøre en del av grovarbeidet. Det er likevel du som vet hva elevene skal sitte igjen med, så les spørsmålene kritisk før du bruker dem.

Logg inn med Feide. Ikke lim inn navn, karakterer eller annet som kan knyttes til en elev.

Vinduet åpnes på høyre halvdel av skjermen. Trykk Windows-tasten og venstrepil for å feste denne siden til venstre. Åpner ikke vinduet seg? Gå til ki.sikt.no (åpnes i ny fane).

Prompt: Miniquiz til korte avsnitt
Jeg underviser [fag og trinn]. Under er en fagtekst elevene skal lese i timen.

Del teksten inn i avsnitt på omtrent [antall] linjer, der hvert avsnitt handler om én ting. Lag to spørsmål til hvert avsnitt: ett som sjekker at eleven har fått med seg det viktigste, og ett som får eleven til å koble avsnittet til noe vi har lest før. Svarene skal stå i teksten eller kunne begrunnes med den. Ikke lag ja/nei-spørsmål.

TEKST:
[lim inn en tekst du har skrevet selv eller har lov til å bruke]

Se etter dette i svaret

3. Velg ett grep til felles lesing

Velg ett av grepene fra Info, det som passer best til teksten og klassen din. Skal du lage hjørnelek, kan Sikt KI foreslå begreper som ligner nok på hverandre:

Prompt: Begreper til hjørnelek
Jeg underviser [fag og trinn]. Temaet er [tema].

Lag fire temaer og fem begreper til hvert tema, til en hjørnelek der gruppene skal finne begrepene som hører til sitt tema. Begrepene skal ligne nok på hverandre til at elevene må tenke, men hvert begrep skal bare høre hjemme i ett av temaene. Skriv én setning om hvorfor hvert begrep hører til der det gjør.

Sjekk særlig at hvert begrep bare passer ett sted. Det er der KI oftest bommer, og det er det elevene kommer til å krangle om.

Når teksten er ferdig i OneNote, kan du eksportere siden som PDF med Fil og Eksporter. Den samme fila er gull hvis du vil lage en KI-assistent som bare svarer ut fra teksten din, for eksempel en lesehjelper elevene kan spørre om ord og sammenhenger. Se modulen Masterclass: lag din egen KI-assistent.

Bruk og refleksjon

Prøv det i undervisningen og skriv ned hva som skjedde

Bruk teksten og grepet du valgte i én time. Vis gjerne Engasjerende leser til hele klassen i starten, slik at det blir et verktøy alle kan bruke, ikke noe noen få får tilbud om.

Skriv ned etter timen, i dine egne notater og uten elevnavn:

  • Hvor lenge holdt elevene ut før konsentrasjonen glapp? Var det annerledes enn vanlig?
  • Hvilke avsnitt falt mange av på? Det sier ofte mer om teksten enn om elevene.
  • Brukte noen Engasjerende leser uten at du ba dem om det?
  • Ble diskusjonen etter lesingen bedre, og hadde flere noe å bidra med?