VUKI-kompasset og oppgavedesign Del 3 av 6
KI-rammeverket på Vika
Hvorfor skolen har et felles KI-rammeverk, hva det bygger på, og hvordan en vanlig oppgave ser ut før og etter at du har tenkt gjennom den.
- Sist oppdatert
- Etterpå kan du
-
- forklare hvorfor rammeverket handler om validitet og avlastning, ikke bare om juks
- bruke spørsmålet «hvilken last tar KI-en?» når du velger kategori
- legge om en egen oppgave slik at eleven vurderer selv, og KI peker i stedet for å rette
- KI-veileder for elever Det elevene har fått. Én side.
- Leder du en gruppeøkt? Les veiledningen. Eller vis økta på skjermen.
Ramme
Hvorfor dette angår undervisningen din
Problemet med KI i vurdering er ikke bare juks, men også validitet ved kompetansen eleven viser.
En oppgave som KI kan løse i sin helhet, måler ikke elevens kompetanse, uansett hvor ærlig eleven er. Eleven kan klandres, men om problemet er systematisk kan fokuset også skiftes mot selve oppgaveutformingen.
Det elevene sier
Vi spurte 191 elever på vg1 og vg2. De fleste har fått litt opplæring i KI, få har fått grundig opplæring.

Tre av fire mener selv at de bruker KI på en etisk, kritisk og læringsfremmende måte. Gjennomsnittet er 4,03 på en skala fra 1 til 5.

Det vi ser i klasserommet, tyder på at egenvurderingen er for god. Men det er ikke en krangel vi skal ta.
Elevene er ikke motparten. 69 prosent svarer «av og til» på om de får lov. De gjetter. Tydelighet er en tjeneste til dem, ikke kontroll.
76 prosent mener de allerede bruker KI kritisk og læringsfremmende. Ikke krangle med det. La dem teste det.
Info
Det du trenger å vite
Veilederen i tre linjer
| Veilederen er | Det betyr |
|---|---|
| Et spørsmål om laster, spesifikt avlastning | Hvilken del av arbeidet tar KI fra eleven? |
| Tydelige læringsmål, med og uten KI | Hva må eleven kunne uten KI? Hva kan eleven gjøre med KI? |
| Validitet | Viser det eleven leverer, det eleven kan? |

Hva veilederen gjør
Mange synes det er vanskelig å se for seg hvordan KI ser ut i møte med skole og fag. Veilederen gir oss en måte å tenke om det på, og dermed muligheter for å endre praksis.
Kompasset som kan brukes sammen med oppgaver løser ikke dette alene. Det gjør to ting: det gir oss et felles språk på tvers av fag, og det tvinger fram et valg i planleggingen som ellers blir implisitt. Når du plasserer en oppgave i en kategori, må du samtidig svare på hva oppgaven faktisk måler.
Videre kan kategoriene støtte oss ved at vi kan i planleggingsfasen sammen med kollegaer med et felles språk, eksplisitt utforske hvordan kompetanse hos elever kan hentes frem på en valid måte. Dette blir også enklere å kommunisere til elever.
Kategori, ikke nivå
Vi sier kategori. Ikke nivå, ikke trinn. Kategoriene er ikke rangert.
Legg merke til at de ligger på rad, ikke i en trapp. Det er med vilje. Det er fem ulike svar på spørsmålet: hva skal eleven trene på her?
«Utforskende KI» er ikke mer avansert enn «Ingen KI», og det er ikke et mål å bevege seg oppover i skalaen gjennom året. Kategoriene beskriver hva slags arbeid oppgaven krever. En krevende kildekritisk oppgave hører hjemme i «Ingen KI», men kan også høre hjemme i de andre kategoriene ut ifra hva du mener intensjonen med oppgaven er. Hvor vanskelig en oppgave er og VUKI-kategoriene er uavhengige størrelser. Det finnes ingen ideell fordeling av kategorier gjennom skoleåret. Fag, din profesjonsfaglige identitet og elevgruppe dikterer dette.
Eksempler fra arbeidet i faggruppene
| Kategori | Eksempler på oppgaver |
|---|---|
| Ingen KI | Prøver med stengt internett. Fagsamtaler |
| KI i planlegging | Idéfasen i et prosjekt. La eleven forutsi hva KI vil svare |
| KI underveis | Prosessfokuserte oppgaver. KI som spørsmålsstiller. Tilbakemelding på førsteutkast |
| Gjennomgående KI | Åpne oppgaver. Korte samtaler underveis som del av vurderingen |
| Utforskende KI | Produktet er laget med KI. Valg og ferdigheter vurderes, også KI-ferdighetene. Fokus på å lære sammen |
Tabellen over god og dårlig bruk i veilederen er generell, og den skal være det. Den passer ikke like godt i alle fag. Å tolke den for vårt fag er arbeidet faglagene skal gjøre.
Hvordan velge kategori
Det er en didaktisk utfordring som hver av oss må løse sammen med faglaget. For å se hva KI gjør med arbeidet, trenger vi skillet mellom gunstig og skadelig kognitiv avlastning (se delen Kognitiv last).
| Gunstig avlastning | Skadelig avlastning | |
|---|---|---|
| KI tar | Ytre last: det som ikke er sentralt for det som skal læres | Indre last: det eleven trenger for å lære det som er målet |
| Resultatet | Mer plass til det som skal læres | Eleven lærer mindre |
| Typisk når | Eleven foredler en ferdighet hen alt har begynt å lære | Eleven skal tilegne seg en ny ferdighet |
Det gir kategoriene et tydelig kriterium. Spørsmålet er ikke hvor mye KI, men hvilken last KI-en tar. Derfor er KI krevende for elever når de skal lære noe nytt, og mest nyttig når de skal foredle noe de kan. Hva som er gunstig og skadelig, varierer med eleven og faget.
Tar denne KI-bruken bort noe eleven trenger å slite med for å lære det jeg vil at hen skal lære, eller tar den bort noe som bare står i veien?
Læring skjer ved friksjon
En annen side, som er utenom juks og validitet, er kognitiv friksjon. Læring skjer ved friksjon, og KI har en enkel mulighet til å fjerne denne friksjonen. Vi kan se på «KI underveis» for å forsterke hvordan kategoriene kan styrke forsvarlig KI-bruk, ikke svekke den. Oftest er standardoppsettet i «KI underveis» slik at den beskytter produksjonen og gir bort vurderingen. Eleven skriver selv, ber KI si hva som er galt, og eleven retter etter det. Eleven har produsert teksten og overlater dømmekraft/kritisk tenkning til KI-boten. I «KI underveis» er det egentlig dømmekraften og videre utvikling av teksten som er ønskelig, men i dette eksemplet blir vi motbevist. Her er ikke feilen hos eleven eller hos KI, men hvordan vi har lagt opp sekvensene.
Samme oppgave i KI underveis, lagt opp på to måter. Hvilken trener dømmekraften?
Standardoppsettet
- Eleven skriver selv.
- Eleven ber KI si hva som er galt.
- Eleven retter etter det.
Med noen enkle grep
- Eleven skriver selv.
- Eleven vurderer først. Før vedkommende spør KI, skriver eleven tre setninger om hva eleven selv mener er svakest i utkastet.
- Deretter kan KI involveres. KI skal peke, ikke rette.
- Deretter noterer eleven hvor de to vurderingene spriker.
- Eleven skal avvise noe. Krev dokumentasjon av minst ett KI-forslag eleven forkastet, med begrunnelse.
Eleven har produsert teksten og overlater dømmekraft/kritisk tenkning til KI-boten.
Dette er et grep som motvirker latskapen elever har med KI, som er at de er passive mottakere av KI-utdata.
Begrunnelse
I «KI underveis» er det egentlig dømmekraften og videre utvikling av teksten som er ønskelig. I versjon A overlater eleven dømmekraften til KI. Her er ikke feilen hos eleven eller hos KI, men hvordan vi har lagt opp sekvensene.
Noen enkle grep kan hjelpe her:
Eleven vurderer først. Før vedkommende spør KI, skriver eleven tre setninger om hva eleven selv mener er svakest i utkastet. Deretter kan KI involveres. Deretter noterer eleven hvor de to vurderingene spriker.
KI skal peke, ikke rette. Her krever det mer planlegging av oppgaver. Vi som eksperter i våre fag med den pedagogiske kunnskapen og erfaring må utvikle innsnevrede, håndlagede bot-er som elevene kan bruke. Se modulen Masterclass: lag din egen KI-assistent.
Eleven skal avvise noe. Krev dokumentasjon av minst ett KI-forslag eleven forkastet, med begrunnelse. Dette er et grep som motvirker latskapen elever har med KI, som er at de er passive mottakere av KI-utdata.
Ved dette eksemplet er det også viktig at vi er bevisste over hvordan denne kategorien er trening for eleven i faget det gjelder. «KI underveis», som er blant annet bruk av bot-er, hører mer hjemme i oppgaver som handler om å terpe og foredle en ferdighet de allerede har startet med å lære. Vi kan se at en vg2-elev som får tilbakemeldinger på historiefaglig argumentasjon har størst nytte av hverandrevurdering og tilbakemeldinger fra en lærer fremfor tilbakemeldinger av KI. Det er blant annet fordi eleven enda ikke har ferdighet om hva som er riktig tilbakemelding for eleven, og hva som må forkastes. Den intuisjonen og ferdigheten må bygges opp før eleven kan ha et kritisk blikk til hva KI gir av utdata.
Prestasjonsparadokset og kompetanseillusjonen
Det at KI blir behandlet så tett med elevene for mye av arbeidet de gjør er bevisst. Vi vet at elever bruker KI om de burde eller ikke, ettersom KI kan enkelt «effektivisere» selve produksjonsprosessen. I skolesammenheng er dette ikke en god effektivisering. Teknologi i skolesammenheng skal effektivisere læringsprosessen ved at eleven lærer mest mulig. Disse kategoriene som er behandlet skal hjelpe nettopp dette. Poenget er altså at KI kan absolutt hemme læring, men det må ikke nødvendigvis være slik for alltid.
- Prestasjonsparadokset. Eleven får et bedre sluttprodukt med støtte fra en chatbot, men har lært mindre, fordi viktig indre last forsvant. Paradokset oppstår når vurderingen ikke er gyldig nok, og vi vurderer prestasjon i stedet for læring (Aarre, 2026). Prøver, muntlig eksamen og fagsamtaler er uten KI. Det du ikke trente på, har du ikke.
- Kompetanseillusjonen. KI-svarene har så god flyt at eleven tror hen lærer. Eleven slutter å anstrenge seg, lærer mindre, blir mer avhengig og dårligere til å vurdere svarene (Aarre, 2026).
Begge deler treffer elever med lav kompetanse og svak selvregulering hardest. Det kalles metakognitiv ulikskap. De som trenger mest hjelp og styring, er også de som lar seg minst overtale. Derfor er oppgavedesign det viktigste.
Når eleven ikke gjør som du har tenkt
Skill mellom den ubevisste og den bevisste eleven.
- Den ubevisste eleven merker ikke at hen er i paradokset eller illusjonen. Sanksjoner hjelper lite her. Gjør i stedet eleven oppmerksom på det. Et grep: midt i arbeidet ber du alle legge bort støtte og verktøy, og fortelle, oppsummere eller jobbe videre uten. Eleven som har avlastet for mye, oppdager det selv, uten straff.
- Den bevisste eleven bryter rammen med vilje. Da gjelder skolereglementet, og veilederen sier tydelig at bruk utenfor tillatt kategori kan være fusk.
Differensiering
Felles enighet om hvordan vi skal kommunisere KI-bruk til elever danner også et bedre grunnlag for å differensiere oppgaver mellom elever. Dette er ikke et rigid rammeverk som sorterer helklasseoppgaver inn i kategorier. Mangfoldet av elever burde tas til betraktning. En oppgave tenkt ut som noe i «Gjennomgående KI» vil være fint for en elev, men dårlig for faglig utvikling for en annen. To ulike oppgaver er nødvendigvis ikke tiltaket, men å endre metode og målet med oppgaven på basis av elevenes forutsetninger kan være gunstig. Denne kommunikasjonen til elevene kan være at noen blir bedt om å jobbe i «Gjennomgående KI», mens andre blir anbefalt å holde seg på noen av de andre kategoriene.
Litteratur for videre utforsking
- Aarre, A. K. (2026, 3. juni). Teori om kognitiv last: ein nyttig inngang til å snakke om korleis KI påverkar læring? FIKS, Universitetet i Oslo.
- Brynildsen, S. M. (2024). Rammeverk for vurdering og KI (VuKI). Høgskolen i Østfold.
- Brynildsen, S. M. Videoer om VuKI og vurdering (YouTube).
- Elstad, E. og Korbøl, K. (red.) (2025). Kunstig intelligens i skolen. Fagbokforlaget.
- Perkins, M., Furze, L., Roe, J. og MacVaugh, J. (2024). The Artificial Intelligence Assessment Scale (AIAS): A framework for ethical integration of generative AI in educational assessment. Journal of University Teaching and Learning Practice, 21(6).
- Perkins, M., Furze, L. og Roe, J. (2025). How not to use the AI Assessment Scale. ResearchGate.
- Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. Det Norske Samlaget.
Utføring
Gjør det, helst med ditt eget materiale
1. En vanlig oppgave
Slik så oppgaven ut da vi startet. Les den med ett spørsmål i hodet: hva trener eleven på?
Historie vg2
Hva er årsakene til den franske revolusjonen i 1789?
1000 ord. Bruk vedlagte kilder. Leveres i Teams før midnatt.
Se på delene av oppgaven hver for seg:
| Del av oppgaven | Gjør eleven det selv, trener hen | Gjør KI det, mister eleven |
|---|---|---|
| Velge og tolke kilder | Kildekritikk og tolkning | Vurderingen av kildene. Men KI kan gjerne hjelpe eleven å finne en kilde |
| Bruke fagbegreper | Å forstå og bruke begrepene | Hele analysen, hvis KI setter inn begrepene. Men KI kan si om et begrep er brukt riktig |
| Rangere årsakene | Historisk resonnement | Selve argumentasjonen |
| Skrive teksten | Skriving og framstilling | Skrivetreningen |
2. Samme tema, lagt opp på nytt
Hvilken oppgave viser best hva eleven kan?
Før
Hva er årsakene til den franske revolusjonen i 1789?
1000 ord. Bruk vedlagte kilder. Leveres i Teams før midnatt.
Etter
Hva er årsakene til den franske revolusjonen i 1789?
- I timen, uten KI: Ranger fire årsaker til revolusjonen, og begrunn rangeringen.
- Hjemme, med KI: Skriv teksten ut fra rangeringen din. En KI-bot gir tilbakemelding.
- I grupper: Diskuter rangeringene. Lapper med guidende spørsmål.
Kategorien står i oppgaven, så elevene vet hva som gjelder.
Alt skjer hjemme, og ingenting viser hva eleven selv har tenkt.
Resonnementet skjer i timen, der du ser det. KI får hjelpe til med det som kommer etterpå.
Begrunnelse
Det eleven må kunne uten KI, rangeringen og begrunnelsen, skjer i timen. Det eleven kan gjøre med KI, skrivingen med tilbakemelding, bygger på det eleven allerede har tenkt. Gruppediskusjonen gjør det synlig om eleven står inne for sin egen rangering.
Eksempler på guidende spørsmål: «Hvorfor la du denne årsaken som en viktig årsak?» og «Vil noen av dere endre rangeringen etter å ha hørt hva de andre har tenkt?»
3. Fire spørsmål til din egen oppgave
Ta en oppgave du skal gi snart, og svar kort:
- Oppgavedesign. Hvilke valg tar jeg når jeg lager oppgaven, og vet jeg at jeg tar dem?
- Fagsamarbeid. Hvordan forklarer jeg kollegene mine hvordan KI skal behandles i oppgaven?
- Snakke med elevene. Hvordan forteller jeg elevene hva læringen er i oppgaven?
- Se læringen. Hvordan ser jeg at eleven faktisk har lært det, og ikke bare levert det?
4. Tolk kategoriene for ditt fag
I faggruppen: for hver kategori, svar på to spørsmål. Hva innebærer kategorien i våre fag? Når er den realistisk og nyttig å bruke hos oss? Målet er tre setninger per kategori som dere kan stå inne for sammen.
Plasser oppgaven din i VUKI-kompasset
Begrunn valget med de to kjernespørsmålene. Det første spørsmålet må besvares før det andre.
Bruk og refleksjon
Prøv det i undervisningen og skriv ned hva som skjedde
Gi oppgaven du la om i én klasse. Si kategorien høyt før elevene begynner.
Samarbeid med elevene om veilederen. Be dem underveis tenke over hva slags KI-bruk som hjelper og hva som ikke gjør det i akkurat denne timen. Spør etter timen hva de mener nå, og om det er noe annet enn de trodde.
Skriv ned rett etterpå, i dine egne notater og uten elevnavn:
- Så du læringen i timen? Hvor?
- Hva sa elevene om KI-bruken da de fikk tenke over den?
- Hva tar du med til faglaget?
Ta det med til faglaget
Ved å utvikle felles taksonomi rundt KI-bruk på Vika, er håpet å se at vi kan bruke felles språk til å diskutere problematikk knyttet KI og undervisning uten at det blir en haug med meningsutvekslinger, og heller mer profesjonell samtale mellom kolleger:
Hvordan kan vi bruke «Utforskende KI» i historiefaget til å løfte historisk bevissthet og empati? Jeg synes dette er vanskelig ved tradisjonelle metoder, og det å utvikle en chatbot til dette virker overveldende. Kanskje faglaget kan utforske dette sammen?
«KI underveis» har jeg testet ut i sosiologien ved å lage en oppgavehjelper-bot som de kan sparre med. Men det er utrolig vanskelig å kunne se elevens kompetanse når KI er så aktiv del av oppgaven og elever ikke bruker oppgavehjelper-boten riktig ved å bare kopiere bot-ens første svar. Noen som har tips til hvordan jeg kan få elever til å forstå bedre hva jeg ønsker ved oppgaven og kategorien den er plassert i?
For den som leder økta
Tid: 60 til 90 minutter. Forberedelse: Skriv ut veilederen eller del den i Teams. Be alle ta med en oppgave de skal gi. Del faggruppene på forhånd.
| Tid | Hva | Hvordan |
|---|---|---|
| 10 min | Ramme | Vis tallene fra elevundersøkelsen. Spør: «Hva tror du elevene mener med at de bruker KI kritisk?» |
| 15 min | Info | Gå gjennom de tre linjene, kategori og ikke nivå, og spørsmålet om hvilken last KI-en tar. |
| 15 min | Utføring 1 og 2 | Oppgaven om franske revolusjon i plenum. La alle velge i sammenligningen før dere ser begrunnelsen. |
| 30 min | Utføring 3 og 4 | I faggrupper: de fire spørsmålene på egne oppgaver, og tre setninger per kategori. |
| 10 min | Deling | Hver gruppe deler én kategori de har tolket for faget sitt. |
Dette kan skje:
- Samtalen går over i juks og kontroll. Gå tilbake til validitet: hva måler oppgaven?
- Noen vil rangere kategoriene. Vis at de ligger på rad, og at vanskegrad og kategori er to ulike ting.
- Noen synes tabellen over god og dårlig bruk ikke passer for faget. Det er riktig, og det er arbeidet faglaget skal gjøre.