VUKI-kompasset og oppgavedesign Del 2 av 6
Kognitiv last
Læring krever at eleven sliter litt med det som skal læres. Her får du begrepene som gjør det mulig å si hva KI tar fra eleven, og hva den bare rydder unna.
- Programmer
- Sikt KI
- Sist oppdatert
- Etterpå kan du
-
- skille mellom indre og ytre last i en oppgave du gir
- avgjøre om en KI-bruk er gunstig eller skadelig avlastning
- forklare prestasjonsparadokset og kompetanseillusjonen med eksempler fra ditt fag
- «Teori om kognitiv last» (Aarre, 2026) Artikkelen fra FIKS ved UiO som denne delen bygger på.
- Leder du en gruppeøkt? Les veiledningen. Eller vis økta på skjermen.
Ramme
Hvorfor dette angår undervisningen din
Læring krever at eleven sliter litt med det som skal læres. KI kan ta bort akkurat den delen.
Høsten 2026 kom PISA 2025. 34 prosent av tiendeklassingene i skoleåret 2024–25 regnes som lavtpresterende i lesing. Blant guttene er tallet 41 prosent. Det er elevene vi får på vg1 nå.
Samtidig bruker elevene våre KI mye. Vi spurte 191 elever på vg1 og vg2 hvor ofte de bruker KI i skolearbeidet. Tre av fire bruker det flere ganger i uka eller oftere.

Spørsmålet er derfor ikke om elevene bruker KI. Spørsmålet er hva KI tar fra dem når de gjør det. Teorien om kognitiv last gir oss ord for å svare på det, både seg imellom og sammen med elevene.
Spørsmålet er ikke hvor mye KI, men hvilken last KI-en tar.
Info
Det du trenger å vite
Arbeidsminnet har plass til lite
Når eleven lærer noe nytt, skjer det i arbeidsminnet. Det har liten plass. Teorien om kognitiv last (Sweller, 2010) handler om hva som tar plassen, og om det hjelper eller hindrer læringen.
To slags last
| Last | Hva det er | Eksempel |
|---|---|---|
| Indre last | Arbeidet med det som skal læres. Den er nødvendig for læring | Å finne ut hvilket steg som kommer neste gang i en likning |
| Ytre last | Arbeid som kommer av hvordan stoffet er lagt fram. Den hindrer læring | Unødvendige fremmedord, en forvirrende figur, en oppgavetekst eleven må lese tre ganger |
Indre last skal ikke fjernes. Den er selve læringen. Ytre last kan du ofte ta bort selv, med en ryddigere oppgave.
Avlastning: gunstig eller skadelig
Å la et verktøy gjøre noe av tankearbeidet kalles kognitiv avlastning. Det har vi alltid gjort, med kalkulator, notater og huskelister. KI gjør det mulig å avlaste nesten alt.
| Gunstig avlastning | Skadelig avlastning | |
|---|---|---|
| Hva blir avlastet | Ytre last, det som ikke er målet | Indre last, det eleven trenger for å lære målet |
| Hva skjer med plassen | Mer plass til det som skal læres | Ingenting igjen å lære av |
| Eksempel i matematikk | Kalkulator til store multiplikasjoner mens eleven øver på likninger | KI setter opp alle stegene i likningsløsningen |
| Eksempel i norsk | KI forklarer et vanskelig ord i en tekst eleven skal analysere | KI oppsummerer teksten eleven skulle lese |
Hva som er gunstig og skadelig, avhenger av hva eleven skal lære. Samme bruk kan være gunstig i én oppgave og skadelig i en annen.
Prestasjonsparadokset
En elev får et bedre sluttprodukt med hjelp fra KI, men har lært mindre, fordi den indre lasten forsvant. Paradokset blir et problem når vurderingen ikke er god nok, og vi vurderer det Aarre (2026) kaller «prestasjon framfor faktisk læring».
Kompetanseillusjonen
KI-svar har god flyt. De er lette å lese og lyder riktige. Det får eleven til å tro at hen har forstått mer enn hen har. Aarre (2026) beskriver hva som kan skje videre:
- Svaret flyter godt, og eleven tror hen har forstått.
- Eleven slutter å anstrenge seg og lar KI gjøre mer av arbeidet. Det kalles metakognitiv latskap.
- Eleven lærer mindre.
- Eleven blir mer avhengig av KI og dårligere til å vurdere om svarene er gode.
Testen er enkel: lukk PC-en og forklar det til sidemannen. Mange oppdager at det føltes forstått, men ikke var det.
Metakognitiv ulikskap
Det treffer ikke alle likt. De elevene som har svakest selvregulering, er de som lettest lar KI ta over. KI kan dermed øke forskjellene mellom elevene, med mindre oppgaven sørger for at alle gjør det viktigste arbeidet selv.
Ønskelige vansker
Noe av det som er vanskelig, er vanskelig med vilje. Bjork (1994) kaller det ønskelige vansker: anstrengelser som gjør at læringen sitter. Når du lager en oppgave, må du vite hvilke vansker som er ønskelige, før du bestemmer hva KI får ta.
Les mer
- Aarre, A. K. (2026, 3. juni). Teori om kognitiv last: ein nyttig inngang til å snakke om korleis KI påverkar læring? FIKS, Universitetet i Oslo.
- Sweller, J. (2010). Element interactivity and intrinsic, extraneous, and germane cognitive load. Educational Psychology Review, 22(2), 123–138.
- Risko, E. F. og Gilbert, S. J. (2016). Cognitive offloading. Trends in Cognitive Sciences, 20(9), 676–688.
- Bjork, R. A. (1994). Memory and metamemory considerations in the training of human beings. I J. Metcalfe og A. Shimamura (red.), Metacognition: Knowing about knowing (s. 185–205). MIT Press.
- Kunnskapsdepartementet (2026, 8. september). Fortsatt kraftig nedgang for norske elever i lesing og matematikk.
Utføring
Gjør det, helst med ditt eget materiale
Her får du eksempler der du fyller inn resten selv. Ha en oppgave du skal gi de neste ukene klar.
1. Gunstig eller skadelig?
Samfunnskunnskap vg1
Målet er at eleven skal kunne drøfte et samfunnsspørsmål med argumenter for og mot.
Eleven ber KI om fem argumenter for og fem mot, og velger de tre beste fra hver side.
Historie vg2
Målet er at eleven skal tolke en kilde fra 1800-tallet.
Kilden er skrevet med gammel rettskrivning. Eleven ber KI forklare ord hen ikke forstår, og tolker kilden selv.
2. Finn lasten i din egen oppgave
Skriv kort svar på disse fire spørsmålene, gjerne i egne notater:
- Hva skal eleven lære av oppgaven?
- Hvilket arbeid er den indre lasten, det eleven må slite med for å lære det?
- Hva står bare i veien? Kan du ta det bort selv?
- Hva vil KI ta bort hvis eleven bruker det fritt?
3. La Sikt KI løse oppgaven
Se hva som faktisk forsvinner. Lim bare inn oppgaveteksten, aldri elevsvar.
Logg inn med Feide. Ikke lim inn navn, karakterer eller annet som kan knyttes til en elev.
Hjelpevinduet legger seg over Sikt KI med promptene og sjekklisten fra øvingen. Du kan dra det dit det passer.
Vinduet åpnes på høyre halvdel av skjermen. Trykk Windows-tasten og venstrepil for å feste denne siden til venstre. Åpner ikke vinduet seg? Gå til ki.sikt.no (åpnes i ny fane).
Du er elev på videregående skole. Løs oppgaven under. Skriv deretter en kort liste over hvilke tankesteg du gjorde for å komme fram til svaret.
OPPGAVE:
[lim inn oppgaveteksten din her]
Bruk og refleksjon
Prøv det i undervisningen og skriv ned hva som skjedde
Gi oppgaven i én klasse. Midt i arbeidet ber du elevene lukke PC-en og forklare til sidemannen hva de har kommet fram til.
Skriv ned rett etterpå, i dine egne notater og uten elevnavn:
- Klarte elevene å forklare uten skjermen? Hvor stoppet det opp?
- Ble noen overrasket over hvor lite de kunne si? Det er kompetanseillusjonen som blir synlig.
- Hva vil du endre i oppgaven, slik at den indre lasten blir værende hos eleven?
For den som leder økta
Tid: 60 til 75 minutter. Forberedelse: Alle leser artikkelen til Aarre (2026) før økta, eller dere setter av tid til det. Alle tar med en oppgave de skal gi.
| Tid | Hva | Hvordan |
|---|---|---|
| 10 min | Ramme | Se på tallene fra PISA og elevundersøkelsen. Spør: «Hva tror du elevene våre bruker KI til?» |
| 15 min | Info | Gå gjennom indre og ytre last og de to avlastningene. Finn ett eksempel fra hvert fag i rommet. |
| 25 min | Utføring | Del 1 sammen. Del 2 og 3 i faggrupper med egne oppgaver. |
| 10 min | Deling | Hver gruppe sier én indre last de vil beskytte, og én ytre last de kan ta bort. |
Dette kan skje:
- Noen mener at all bruk av KI er avlastning og dermed dårlig. Vis kalkulatoreksemplet: avlastning er ikke problemet, det er hvilken last som blir tatt.
- Noen mener elevene bare bør bruke KI fritt. Spør hva eleven skal kunne på en prøve uten KI.