Hopp til innholdet
Vika videregående skole IKT og KI i undervisningen

VUKI-kompasset og oppgavedesign Del 2 av 6

Kognitiv last

Læring krever at eleven sliter litt med det som skal læres. Her får du begrepene som gjør det mulig å si hva KI tar fra eleven, og hva den bare rydder unna.

Programmer
Sikt KI
Sist oppdatert
Etterpå kan du
  • skille mellom indre og ytre last i en oppgave du gir
  • avgjøre om en KI-bruk er gunstig eller skadelig avlastning
  • forklare prestasjonsparadokset og kompetanseillusjonen med eksempler fra ditt fag

Ramme

Hvorfor dette angår undervisningen din

Læring krever at eleven sliter litt med det som skal læres. KI kan ta bort akkurat den delen.

Høsten 2026 kom PISA 2025. 34 prosent av tiendeklassingene i skoleåret 2024–25 regnes som lavtpresterende i lesing. Blant guttene er tallet 41 prosent. Det er elevene vi får på vg1 nå.

Samtidig bruker elevene våre KI mye. Vi spurte 191 elever på vg1 og vg2 hvor ofte de bruker KI i skolearbeidet. Tre av fire bruker det flere ganger i uka eller oftere.

Stolpediagram. Hvor ofte bruker du KI i skolearbeidet? Aldri 10, én gang i måneden 13, én gang i uka 26, flere ganger i uka 70, daglig 56, i hvert fag og hver økt 16. 191 svar fra vg1 og vg2.

Spørsmålet er derfor ikke om elevene bruker KI. Spørsmålet er hva KI tar fra dem når de gjør det. Teorien om kognitiv last gir oss ord for å svare på det, både seg imellom og sammen med elevene.

Spørsmålet er ikke hvor mye KI, men hvilken last KI-en tar.

Info

Det du trenger å vite

Arbeidsminnet har plass til lite

Når eleven lærer noe nytt, skjer det i arbeidsminnet. Det har liten plass. Teorien om kognitiv last (Sweller, 2010) handler om hva som tar plassen, og om det hjelper eller hindrer læringen.

To slags last

LastHva det erEksempel
Indre lastArbeidet med det som skal læres. Den er nødvendig for læringÅ finne ut hvilket steg som kommer neste gang i en likning
Ytre lastArbeid som kommer av hvordan stoffet er lagt fram. Den hindrer læringUnødvendige fremmedord, en forvirrende figur, en oppgavetekst eleven må lese tre ganger

Indre last skal ikke fjernes. Den er selve læringen. Ytre last kan du ofte ta bort selv, med en ryddigere oppgave.

Avlastning: gunstig eller skadelig

Å la et verktøy gjøre noe av tankearbeidet kalles kognitiv avlastning. Det har vi alltid gjort, med kalkulator, notater og huskelister. KI gjør det mulig å avlaste nesten alt.

Gunstig avlastningSkadelig avlastning
Hva blir avlastetYtre last, det som ikke er måletIndre last, det eleven trenger for å lære målet
Hva skjer med plassenMer plass til det som skal læresIngenting igjen å lære av
Eksempel i matematikkKalkulator til store multiplikasjoner mens eleven øver på likningerKI setter opp alle stegene i likningsløsningen
Eksempel i norskKI forklarer et vanskelig ord i en tekst eleven skal analysereKI oppsummerer teksten eleven skulle lese

Hva som er gunstig og skadelig, avhenger av hva eleven skal lære. Samme bruk kan være gunstig i én oppgave og skadelig i en annen.

Prestasjonsparadokset

En elev får et bedre sluttprodukt med hjelp fra KI, men har lært mindre, fordi den indre lasten forsvant. Paradokset blir et problem når vurderingen ikke er god nok, og vi vurderer det Aarre (2026) kaller «prestasjon framfor faktisk læring».

Kompetanseillusjonen

KI-svar har god flyt. De er lette å lese og lyder riktige. Det får eleven til å tro at hen har forstått mer enn hen har. Aarre (2026) beskriver hva som kan skje videre:

  1. Svaret flyter godt, og eleven tror hen har forstått.
  2. Eleven slutter å anstrenge seg og lar KI gjøre mer av arbeidet. Det kalles metakognitiv latskap.
  3. Eleven lærer mindre.
  4. Eleven blir mer avhengig av KI og dårligere til å vurdere om svarene er gode.

Testen er enkel: lukk PC-en og forklar det til sidemannen. Mange oppdager at det føltes forstått, men ikke var det.

Metakognitiv ulikskap

Det treffer ikke alle likt. De elevene som har svakest selvregulering, er de som lettest lar KI ta over. KI kan dermed øke forskjellene mellom elevene, med mindre oppgaven sørger for at alle gjør det viktigste arbeidet selv.

Ønskelige vansker

Noe av det som er vanskelig, er vanskelig med vilje. Bjork (1994) kaller det ønskelige vansker: anstrengelser som gjør at læringen sitter. Når du lager en oppgave, må du vite hvilke vansker som er ønskelige, før du bestemmer hva KI får ta.

Les mer

Utføring

Gjør det, helst med ditt eget materiale

Her får du eksempler der du fyller inn resten selv. Ha en oppgave du skal gi de neste ukene klar.

1. Gunstig eller skadelig?

Samfunnskunnskap vg1

Målet er at eleven skal kunne drøfte et samfunnsspørsmål med argumenter for og mot.

Eleven ber KI om fem argumenter for og fem mot, og velger de tre beste fra hver side.

Hva slags avlastning er dette?

Ikke riktig. Å velge blant ferdige argumenter er mindre arbeid enn å finne dem. Drøftingen starter med å finne argumentene.

Riktig svar. Målet er å drøfte. Da er det å finne og veie argumenter den indre lasten.

Ikke riktig. KI har gjort en stor del av tankearbeidet.

Historie vg2

Målet er at eleven skal tolke en kilde fra 1800-tallet.

Kilden er skrevet med gammel rettskrivning. Eleven ber KI forklare ord hen ikke forstår, og tolker kilden selv.

Hva slags avlastning er dette?

Ikke riktig. Å slå opp ord er ikke det eleven skal lære her. Det står i veien for tolkningen.

Riktig svar. KI tar det som står i veien, og eleven får mer plass til det som skal læres.

Ikke riktig. Det spiller en stor rolle hva som blir avlastet. Her er det ytre last.

2. Finn lasten i din egen oppgave

Skriv kort svar på disse fire spørsmålene, gjerne i egne notater:

  1. Hva skal eleven lære av oppgaven?
  2. Hvilket arbeid er den indre lasten, det eleven må slite med for å lære det?
  3. Hva står bare i veien? Kan du ta det bort selv?
  4. Hva vil KI ta bort hvis eleven bruker det fritt?

3. La Sikt KI løse oppgaven

Se hva som faktisk forsvinner. Lim bare inn oppgaveteksten, aldri elevsvar.

Logg inn med Feide. Ikke lim inn navn, karakterer eller annet som kan knyttes til en elev.

Vinduet åpnes på høyre halvdel av skjermen. Trykk Windows-tasten og venstrepil for å feste denne siden til venstre. Åpner ikke vinduet seg? Gå til ki.sikt.no (åpnes i ny fane).

Prompt: Løs oppgaven og vis hva du gjorde
Du er elev på videregående skole. Løs oppgaven under. Skriv deretter en kort liste over hvilke tankesteg du gjorde for å komme fram til svaret.

OPPGAVE:
[lim inn oppgaveteksten din her]

Se etter dette i svaret

Bruk og refleksjon

Prøv det i undervisningen og skriv ned hva som skjedde

Gi oppgaven i én klasse. Midt i arbeidet ber du elevene lukke PC-en og forklare til sidemannen hva de har kommet fram til.

Skriv ned rett etterpå, i dine egne notater og uten elevnavn:

  • Klarte elevene å forklare uten skjermen? Hvor stoppet det opp?
  • Ble noen overrasket over hvor lite de kunne si? Det er kompetanseillusjonen som blir synlig.
  • Hva vil du endre i oppgaven, slik at den indre lasten blir værende hos eleven?
For den som leder økta

Tid: 60 til 75 minutter. Forberedelse: Alle leser artikkelen til Aarre (2026) før økta, eller dere setter av tid til det. Alle tar med en oppgave de skal gi.

TidHvaHvordan
10 minRammeSe på tallene fra PISA og elevundersøkelsen. Spør: «Hva tror du elevene våre bruker KI til?»
15 minInfoGå gjennom indre og ytre last og de to avlastningene. Finn ett eksempel fra hvert fag i rommet.
25 minUtføringDel 1 sammen. Del 2 og 3 i faggrupper med egne oppgaver.
10 minDelingHver gruppe sier én indre last de vil beskytte, og én ytre last de kan ta bort.

Dette kan skje:

  • Noen mener at all bruk av KI er avlastning og dermed dårlig. Vis kalkulatoreksemplet: avlastning er ikke problemet, det er hvilken last som blir tatt.
  • Noen mener elevene bare bør bruke KI fritt. Spør hva eleven skal kunne på en prøve uten KI.